Fortellingen er Sjukest.no sin frie diktning og fantasi.
Elitearkivet har installert en skyggemaskin til førti millioner fantasikroner. Maskinen sladder ikke bare dokumentene. Den sladder lampene, veggene og ansiktsuttrykket til den som spør hvor dokumentene ble av.
Arkivdirektør Fløyelsen åpner pressevisningen ved å trekke et svart forheng vekk fra et tomt arkivskap. Publikum jubler ikke, men dette føres som samtykke.
– Vi har aldri vært mer transparente, sier Fløyelsen. – Dere kan tydelig se at ingenting kan sees.
En journalist spør om navnelisten. Maskinen registrerer ordet «navn» som personopplysning og makulerer mikrofonen. Spørsmålet blir deretter journalført som utlevert i sin helhet.
I kjelleren står en praktikant og mater inn svarte ark. Ut kommer svart konfetti. Han spør om det ikke hadde vært billigere å beholde arkene. Hele styret fryser. Dette er første gang noen har foreslått effektivitet uten konsulenthonorar.
Praktikanten får straks ansvaret for historisk åpenhet. Kontoret hans plasseres bak en mur som ikke finnes på plantegningen.
Det sjukeste: Arkivet har sladdet sitt eget alibi så grundig at ingen lenger vet hva de forsvarer.

