Fortellingen er Sjukest.no sin frie diktning og fantasi.
I en kjeller uten adresse har Epstein's hjørne åpnet taushetskaraoke. Gjestene får masker, nummererte mikrofoner og beskjed om at alle navn makuleres før de treffer høyttaleren. Scenen har fire makuleringsmaskiner, tre fløyelsgardiner og én nødutgang som leder tilbake til garderoben.
Første sanger velger en ballade om ansvar. Idet han nærmer seg første egennavn, suger mikrofonen ordet ut av munnen og sender det som konfetti ned i en låst søppelbøtte. Publikum applauderer med hansker for ikke å etterlate fingeravtrykk. I baren serveres «plausibel fornektelse» med is og en sitronskive som har signert taushetserklæring.
Garderobevakten mister samtidig alle frakkene gjennom en luke i gulvet. Han forklarer at dette er premium anonymitet: Ingen kan bevise hvem som kom dersom ingen får riktig yttertøy hjem. En gjest protesterer i en pels som åpenbart tilhører en mye høyere person. Protesten registreres som ekstranummer og slettes av lydteknikeren.
Ved stengetid deles regningen likt mellom personer som ikke var til stede. Mikrofonene vaskes i juridisk sprit, maskene faktureres som rådgivning, og den siste sangeren står igjen med refrenget i halsen. Makuleringsmaskinen bukker, ber om applaus og spiser gjesteboka før noen rekker å stave datoen.